...sitter ligger på sofaen og irriterer seg over dagens utvikling.Det begynner så bra....for så å ende i katastrofe.Jeg snakker om kroppen.Det er ikke snakk om at den fungerer på kveldene,er så stiv og vond i ryggen at det er bare å gi opp!
Og jeg som har så lyst å gjøre så mye!
Det er ikke alltid like lett å venne seg til at ting må gå etter kroppens lyster,og ikke hodet.De to er på kollisjonskurs hele tiden!
Men - det jeg har lært meg til er å glede meg over det som faktisk blir gjort,og i dag,lenger enn lenge etter jeg trodde den egentlig skulle være ferdig så ble ihvertfall endelig denne jakken til Martine ferdig!Har pjasket med den for en stund (for å si det mildt)
- en enkel jakke i dobbel perlestrikk etter eget hode,og på et innfall sydde jeg på en stjerne på ryggen og et lite merke som det står "Vintage Girl" på på brystet...begge deler klipte jeg ut av en tøff joggebukse med litt glitter i stoffet som det dessverre hadde gått hull på!Gjenbruk sier bare jeg,litt småimponert over meg selv!
Jeg synes jakken ble noen hakk tøffere nå!!
Martine var vel sånn passelig fornøyd,krise at hun måtte brette opp ermene litt og da skulle det ikke mer til før hun etter all sannsynlighet ikke kom til å bruke den så mye,visstnok!
Jaja,humørsyke små nesten-fjortis-jenter er ingen spøk ;)
Jaja,humørsyke små nesten-fjortis-jenter er ingen spøk ;)
Men det som er nesten enda bedre er at jeg nå kan begynne på neste prosjekt.Akkurat som om jeg skal bli en racer på å strikke!Ha!
Det var i gode,gamle dager det - nå setter eksemfingre og skuldre en stopper for den saken men smått om senn er planen å´strikke en kofte bare til meg selv!!!Det er jo sååå mange fine!
Hvilken det blir vites ikke,men kan hende en gang langt inni fremtiden at jeg kan dele nok et ferdig strikkeprosjekt på bloggen?
Det gjelder å ha troen!
