...jeg er ikke veldig glad i når vekkerklokken ringer i helgene.Ikke fordi jeg liker å ligge spesielt lenge,men fordi det som regel er et tegn på at unger må vekkes og noe skal skje.Sådan var også denne morgenen!Linus skulle til Brattvågen og spille håndballkamper,og planen var at hele familien skulle være med.Men denne kjerringa klarte selvfølgelig å våkne med feber og "dett" nese,samt nysing i tide og utide.Med andre ord best å være hjemme!
Hadde ikke før fått avgårde Gubben og Linus før jeg knallet til,og våknet i ørsken klokken 12!!! Men da var jeg heldigvis litt piggere,og følte jeg kunne begynne på dagen.Fordelen med å være hjemme var jo at nå kunne jeg fyre opp,lage noe godt å spise og gjøre det trivelig til de to karene våre kommer hjem!
Martine skal for første gang lage pizza,og kjerringa har kjøpt biff til darlingen sin!Til seg selv kjøpte hun deilige blomster og når jeg og Martine var ute og luftet hundene (for det må man jo samme hvor syk man er) så plukket vi med oss nydelige,silkemyke gås-unger!
Foreløbige rapporter fra håndballarenaen er at laget til Linus har vunnet sin aller første kamp,og at til og med min egen god-gutt er på scoringslisten.Synes jeg ser hvor kry han er,med all grunn!
Og jeg er ikke der og får se triumfen!Dårlig mor :(
Men den dårlige moren skal nå gjøre sitt ytterste for at både guttefanten og pappa´n synes det blir både deilig og stas å komme hjem og rapportere fra dagen...så istedet for å kjenne på den dårlioge samvittigheten er det bare å fokusere på fordelen med å være hjemme!
Jajamensann ;)
