...bruker å vær en ganske så trivelig affære.Går jo rundt her i huset jeg og snakker om både ditten og datten med meg selv,og har det innimellom til og med litt gøy!
Men i dag var kjerringa sint!Skikkelig oppgitt over seg selv,som ikke hadde bedre vett opp i topplokket enn at hun var så optimistisk at hun trodde hun skulle klare å gå seg en lang tur innimellom regnbygene uten regndress og støvler - attpåtil på Sunnmøre!Straks det lettet var hun lynkjapp med å stappe hundene inni bilen og kjørte avsted til det vi kaller Lysløypa - en nyyydelig tursti rundt et av bygdas vann.
Det begynte så bra.Sjelden er det vel så fint rundt vannet som i desse tider når høstfargene eksploderer og alt er bare vakkert!
"Skulle hatt med meg fotoapparat" sa jeg til meg selv!
Omtrent halvveis i turen sa jeg til meg selv at jammen var jeg heldig som hadde kommet meg så langt allerede,uten en eneste regndråpe! Skulle ikke ha tenkt tanken engang,for i neste øyeblikk braket det løs og alle sluser åpnet seg!!!!
"Selvfølgelig,det var da typisk!!!"
Det gikk som det måtte,både kjerring og hunder ble klissandes våte og en stund syntes jeg det var både forfriskende og godt,helt til vannet begynte å trekke gjennom klærne og kulden kom snikende,samme pokker hvor mye jeg satt opp tempoet.Det er forresten begrenset hvor mye man kan sette opp tempoet med tre hunder,som skal tisse en etter en både her og der.
Da jeg kom tilbake til bilen surklet det i skoene og det rant av klærne,fant en pose å legge i bilsetet slik det ikke skulle få samme konsistens som kjerringa som skulle sitte på det!
"At du aldri skal lære Tove!"
(Er man optimist,så er man optimist )
Vel hjemme tenkte jeg at her var det bare en ting å gjøre,noe måtte man jo trøste seg selv med.Og hva er vel bedre enn blomster?Siden jeg likevel var dryppendes våt gikk turen ut i hagen for å se om der var noen blomster det fremdeles var liv i,og som ikke hadde blåst til bøvels de siste dagene!
"Jeg fant,jeg fant" sa Askeladden og det sa jammen jeg også!
En Hortensia her,litt Kaprifol der,roser var der også...
ja et sammensurium av en bukett ble det selvfølgelig!
Man må jo tross alt leve opp til navnet sitt eller hur?
Martine var snar om å snappe til seg nydligheten når hun fikk øye på den,og ville ha den til pynt på rommet sitt,- men jeg tenker det at siden jeg allerede har kommet over turen iført idiotisk antrekk på en sådan dag så trenger jo ikke jeg trøsteblomster eller restebukett lenger,dessuten har jeg jo enda mer uti hagen!
"Nei nå skal jeg overraske noen med buketten!"
Og det er vel blant det mest fornuftige jeg har sagt til meg selv,så langt i dag!Det blir vel mer ;)
